poledancekurs

Click here: => midisuctels.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MzA6Imh0dHA6Ly9iYW5kY2FtcC5jb21fZHRfcG9zdGVyLyI7czozOiJrZXkiO3M6MjA6IlBvbHNrZSBkYW1lciBpIG5vcmdlIjt9


Han synes også at Norge er flinkere til å ta vare på egne naturressurser. Trykk her for å komme til vår nettbutikk.

I tre år kom han tilbake til Norge, og kronene han tjente ble ikke sløst bort. Vi har også forandret litt på navnet hans.

MojaNorwegia.pl

På få år har antall polakker i Norge eksplodert. Jeg dro til Polen for å møte fremtidens nordmenn — og noen som allerede har bodd her. Denne reportasjen skrev jeg for nr. Foto: Dimitri En gang på 2000-tallet begynte nordmenn å snakke om polakkene sine. De var billige håndverkere eller vaskehjelper. Egentlig syntes vi synd på dem, og tenkte at de kom fra elendige kår. Den tanken var lettere å tenke enn at vi var blitt bortskjemte. I fjor hadde vi 60 610 polske innvandrere, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Antallet er seksdoblet siden Polen ble med i EU og EØS i 2004. I tillegg kommer alle som jobber her midlertidig, uten å melde flytting. En komplett oversikt fins ikke. I Oslos byggebransje sier bare 12 prosent av polakkene at arbeidsmiljøet hovedsaklig er norsk. De fleste snakker kun polsk på jobb, viser Fafos rapport «Polonia i Oslo 2010». Etter hvert har mange også tatt med familien til Norge. I forrige årtusen var polakker kjent som sesongarbeidere i norsk landbruk. Særlig jordbær fikk føle deres tiltakslyst, men også poteter og trær som skulle plantes. En av dem som kom, var Alexander Schmidt. Vi møter ham på en café utenfor Gdansk, og datteren Anna oversetter fra polsk. Ikke til engelsk, men til flytende norsk! Mer om det senere. Alexander var en av fire gutter i en bil som satte kursen mot Norge i 1983. Vi tok en sightseeing i Oslo før vi kjørte nordover. Så ble motoren ødelagt. En bonde stanset og spurte om vi trengte hjelp. Hans venn eide et bilopphuggeri, hvor vi kunne ta bildeler gratis. Han hjalp oss også å finne jobb. Vi ble helt sjokkert over folks hjelpsomhet. Alexander og kameratene endte opp på Tynset, hos en bonde som drakk melk rett fra kartongen. Jeg savner også landskapet og den uberørte naturen. Den legger du merke til med en gang. Dessuten merket jeg at nøkkelen alltid lå under dørmatta, hvis husdøra var låst, ler han. Hele sommeren plantet han trær, eller ble innleid av kommunen til fysisk arbeid. Han mener en vanlig polsk månedslønn var 140 norske kroner på den tiden. I Norge fikk han lønn per oppdrag. Da han jobbet for kommunen, regnet han ut at timelønna ble 200 kroner. For oss var det en veldig god anledning, selv om arbeidet kunne være monotont. Når arbeidsmaskiner ble ødelagt, pleide bonden på Tynset å ringe et verksted. Det kunne ta hele dagen å vente på reparatør, og arbeiderne mistet verdifull inntekt. Eventuelt kjørte bonden til byen og kjøpte dyrt verktøy. Han hadde en hel vegg med redskap han bare hadde brukt én gang. Vi var vant til å reparere ting med enkle hjelpemidler. Etter hvert skjønte bonden at vi kunne gjøre det selv. Alexander forklarer at polske biler var svært dårlige på den tiden. Derfor var folk nødt til å lære seg å mekke selv. I tre år kom han tilbake til Norge, og kronene han tjente ble ikke sløst bort. Han brukte dem som startkapital til sitt eget firma, som selger kosmetikk engros. I dag har han 40 ansatte. Det er ikke dårlige biler som møter oss på polske veier i 2012. Asfalten mellom Gdansk og Sopot ser nylagt ut, og taxien har god plass til beina. Vi passerer en enorm Ikea-butikk, og førsteklasses, fullbookede hoteller med navn som Grand og Sheraton. Taxisjåføren er innfødt, og tar seg betalt i en hel månedslønn fra 1980-tallet. Gdansk er byen der fagbevegelsen Solidaritet ble grunnlagt i 1980. Sopot er den sossete forstaden, og hvite fasader langs stranden gjør fotografen skuffet. Hvor er de komisk triste kommunistblokkene? Området er kanskje ikke representativt for Polen som helhet. Nettopp derfor spør vi: Hvorfor vil folk herfra til Norge? Vi skal møte en håndfull unge som har lært seg norsk. De vil bo i Norge, eller har bodd her, men de er ikke bygningsarbeidere. Anna Schmidt ville studere språk, og ble kanskje påvirket av farens ferd til Tynset. Mange norske bedrifter åpner avdelinger her, sier Anna, som har studert både i Polen, England og Norge. Hun skjønner hvorfor polakker flytter ut: — Jeg bodde i Oslo i tre år. Nordmenn er veldig avslappet, og livet er lett. Det er nesten ikke et tema om folk har nok penger eller ikke. I Norge blir mye ordnet for deg. Jeg hadde ingen bekymringer der, sier hun, med feilfri norsk grammatikk. Det var overraskende lett, og jeg fikk god tid til å jobbe ved siden av. Det var fint å kunne kombinere. I Polen er det veldig stort arbeidspress på universitetet. Mange studerer også flere fag samtidig. Det er dårlig med studiestøtte, så folk bor hjemme hos foreldrene eller får penger fra dem. Tross harde kår eller kanskje derfor! Anna forteller at Polen nå har innført forbud mot å studere mer enn to fag samtidig, så flere kan få studieplass. Selv lærte hun seg å stresse ned da hun kom til Norge. Jeg jobbet i barnehage og som tolk for polakker som verken kunne engelsk eller norsk. Det Anna likte best med Norge, var ikke muligheten til å leve i overflod. Det var den frie naturen, frisk luft og utsikt til horisonten. Nå har hun tatt med sin norske kjæreste til Polen, hvor hun har både polske og norske arbeidsgivere. Det var bare ikke mitt eget land. Jeg lengtet hjem, selv om livet er mer utfordrende her. En som vil tilbake, er Krzysztof Kowalski. Han bodde ni måneder i Bærum i 2011. Kona er ingeniør, og fikk jobbe i firmaets norske avdeling. Da må de overføre folk fra Polen, forteller han. Vi møter ham på kontoret i ett av de høyere byggene i Gdansk. For å kunne bli med kona til Norge, tok han ulønnet permisjon fra sin godt betalte jobb som megler i energibransjen. Egentlig var han lei av jobben. Som barn drømte han om å bli rik og kunne spise så mye godteri han ville. Nå er nettolønna rundt 19 000 kroner i måneden, i et land hvor de færreste tjener over 4000. Tidligere har han tjent enda bedre. Det beste som har skjedd meg, er kona og babyen. Saken var vel at vi strevde med å få barn i Polen. Vi tror det skyldtes stress. I Norge kunne vi leve et mye roligere liv, og min kone ble gravid. Han har samme inntrykk av nordmenn som Anna: Vi slapper mer av. Ikke minst i arbeidslivet. I Norge kunne min kone fortsette med den jobben hun likte, og det var greit. Vi lever godt økonomisk i hjemlandet, men jeg kjeder meg. Jeg vil ikke jobbe for samme firma i 40 år, slik som faren min. Jeg vil utvikle meg og starte egen bedrift. Tidligere har jeg bodd i England og Tyskland. Nå vil jeg tilbake Norge, men det blir neppe for alltid. Han mener polske myndigheter gjør det vanskelig å starte næring. Løsningen er ikke å ansette for mange i offentlig sektor, slik Hellas har gjort. Derimot bør det bli lettere å få støtte til en god forretningsplan. Polakker er ikke late og kravstore; mange har gode ideer og ville startet egen bedrift hvis de fikk muligheten. Nå flytter de utenlands isteden. Han mener at polsk økonomi er mye mer byråkratisk enn den norske. Han synes også at Norge er flinkere til å ta vare på egne naturressurser. I Norge startet dere Statoil. Jeg vet at det fins mye penger i Polen også, men vi sliter med korrupsjon. Noen mener at EU kan ordne opp i det. Det handler om vår egen mentalitet. Han er svært negativ til unionen, og sammenligner den med tidligere tiders maktovergrep. Jeg vet at EU-medlemskap har gitt oss flere veier og stadioner, men det fikk vi på Stalins tid også. Egentlig er det bare to land i EU: Frankrike og Tyskland. De trenger nye markeder til produktene sine. Om ti år tror jeg unionen vil kollapse. Krzysztof, som er troende katolikk, ser også mørkt på religionens rolle i hjemlandet. Nå er den iferd med å bli en bedrift. Den vil ha mer penger, og folk betaler. Jeg er ikke religiøs fordi jeg gir presten penger. For meg handler det om følelser. Det er ikke noe problem for meg å være katolikk i Norge. Jeg kan gå i den katolske kirke, og der er språket polsk. Han snakker brukbart norsk, og vedlikeholder språket hos en privatlærer i Sopot. I Oslo tilbyr Den Katolske Kirke gratis norskkurs for polakker, og barna kan gå i katolsk skole. Krzysztof tror det er bedre for barn å vokse opp i Norge enn i Polen. Han trekker fram et fryktelig motepress i den polske skolen. Vi advarer om at det neppe er mindre i Norge. Men klimaet har han et realistisk syn på. Han liker vinter, og tilbringer gjerne fritiden utendørs. Det han savner mest med Norge, er nettopp fritidstilbudene. Vi bodde nær en fjord, og hver dag gikk vi rundt den. Min kone kunne trene gratis gjennom arbeidsplassen og låne kajakk. Det er mange steder å spille fotball og tennis. I Polen må du stå i kø. Men nordmenn er ikke så flinke til å invitere hverandre. I Polen møtes vi hele tiden for kaffe, og går på besøk uten å si fra først. Krzysztof synes han har vært så frittalende i intervjuet at han ikke vil bli avbildet. Vi har også forandret litt på navnet hans. Videre tar vi turen til Universitetet i Gdansk; ett av seks polske universiteter som tilbyr norskstudier. På biblioteket møter vi to studenter som begge vil flytte til Norge. Anita Malek snakker foreløpig best engelsk, men det er ingenting i veien med lærelysten. Hun har besøkt Norge i én uke, og fikk med seg både Oslo og Vestlandet. Likevel følte jeg meg hjemme. Jeg føler ikke noe behov for å bo i Polen. Jeg vil jobbe med turisme, og kan gjerne begynne på et hotell. Jeg har prøvd å finne sommerjobb i Norge, men det er stor konkurranse. Hun har ikke noe spesielt ønske om bosted. Studiekameraten Tomek Kowalczyk har derimot en forkjærlighet for Lillehammer. Der bor søsteren hans, som han besøkte i fjor. Etterpå vil jeg jobbe noen år i Norge. Søsteren min studerer på Høyskolen i Lillehammer og jobber på Norstat. Først savnet hun Polen, men nå trives hun. Tomek synes EU har vært en fordel for landet, særlig for de unge. Men han tror ikke folk ville flyttet utenlands hvis det var lettere å finne jobb i Polen. Selv har han studert kjemi, men har lite håp om å få arbeid. Han mener arbeidsgivere bare vil ha folk med relevant erfaring. Allerede i 2001 begynte han å ta oppdrag gjennom et bemanningsbyrå. Det var fysisk krevende jobber med en timelønn på 4 zloty — rundt 9 kroner med datidens valutakurs. Etter hvert økte lønna til det dobbelte. Anita kommer fra Kraków og bor for seg selv, men får økonomisk hjelp hjemmefra. Dessuten har hun en kjæreste som jobber med informatikk. Han kommer fra Brasil og ble etter hvert ansatt i et engelskspråklig firma. Polakker er ikke så glad i utlendinger. Det er idiotisk, siden mange flytter utenlands selv. Anita vil først og fremst til Norge for å skifte miljø. Kanskje vil hun også ta en mastergrad her. På norskstudiet lærer de ikke bare språk, men også historie og kultur. De har lest «Naiv. Super» av Erlend Loe, og Anita ramser opp en broket forsamling av kjente nordmenn: — Grieg kjenner alle. Så er det Knutsen og Ludvigsen, Stoltenberg, Brundtland… — Og Breivik, mumler Tomek. Her har du kanskje ikke råd til medisiner hvis du blir syk. Det kan godt hende jeg sender penger hjem til familien hvis jeg flytter til Norge, sier Anita, før hun vender hjemover på det godt utbygde sykkelveinettet i Gdansk. Over to millioner polakker oppholder seg for tiden i Vest-Europa. Storbritannia er mest populært. Flere av de unge vi møter har tidligere bodd i London. Pawel Salomon bodde der i sju år. Så fikk han lyst på barn, og syntes byen ble for hektisk. Vi møter ham på en trendy café i Sopot. Den blåøyde mannen i friluftsklær kunne sklidd rett inn i en norsk hyttegrend. Jeg fikk nok av bylivet, sier Pawel, som har hørt at norske byer ikke er så folksomme. Samboeren hans har en bror i Bergen. Han forteller om et liv som er mye enklere enn i Polen. Pawel er bestemt på å flytte til Norge. Han jobber iherdig med språket, som han lærer av en nordmann i lokalmiljøet. » Det er litt rart for polakker. Han tenker mye på datterens oppvekst. Nå har familien egen etasje i huset til Pawels svigerforeldre, som passer datteren i arbeidstiden. Paret har gjort som mange nordmenn, og valgt yrke med hjertet. Han restaurerer og snekrer møbler, hun er interiørarkitekt. Pawel flyttet til London fordi han ikke fant relevant arbeid i hjemlandet. Nå har han startet for seg selv, men det er tøft. For verkstedet betaler han 2750 kroner i måneden. Det er halvparten av det han vanligvis tjener. Men den største utfordringen, er den polske helseforsikringen. Her spiller inntekt ingen rolle; alle må ut med rundt 1400 kroner i måneden. For ansatte, trekkes summen fra lønna i tillegg til inntektsskatt. Det fører til juks, får vi høre. En del arbeidstakere får bare minstelønn på papiret, og resten av lønna skattefritt under bordet. Slik blir det mer penger igjen å leve for, og arbeidsgivere slipper unna med lavere lønninger. En annen metode som ofte brukes, er lovlig, men uheldig for arbeidstakerne. Firmaer leier inn folk per oppdrag isteden for å ansette dem. Da slipper de helseforsikring, og arbeidstakeren får ingen rettigheter i forhold til helse og pensjon. Pawel synes det er svært usosialt at «helseskatten» ikke tar hensyn til inntektsnivå. I Polen er det meningsløst å ha eget foretak hvis inntekten er lav — da blir alt oppspist av skatter. Vi har jo Ikea her også, sier han. Mitt inntrykk er at de fleste i Polen bare får ett barn, og fødselsraten synker. Skoler er stort sett offentlige og gratis, men du må kjøpe dyre skolebøker til barna. Da jeg var liten kunne vi arve bøker av hverandre, men nå skifter de bøker hele tiden. Han mener at Norge i dag er mer sosialistisk enn Polen. Han ser ingen middelklasse i landet sitt, bare de som har mye, og de som ikke har noe. De fleste han vokste opp med, jobber der faren jobbet. Selv er han mer eventyrlysten, og har venner fra mange land. Men når han flytter til Norge, blir det for godt. Folk som har bodd i utlandet, vet at livet kan være annerledes. De får lyst til å prøve noe annet. Jeg har aldri vært i Skandinavia, men jeg er glad i naturen og tror både familien og hunden vår vil trives der. Skal vi tro økonomisk statistikk, er Polen alt annet enn fælt. I kriseåret 2009 var det Europas eneste land med positiv vekst i BNP. I årene 2005—2010 ble arbeidsledigheten nesten halvert, til 9,6 prosent. Til sammenligning passerte Spania 20 prosent i 2010. Samme år ble det beregnet at polakker i utlandet sendte hjem over 50 milliarder kroner. Til Fafo sier tre av fire polakker at livet ble bedre etter at de kom til Norge. Samtidig mener flertallet at de forventes å jobbe hardere enn nordmenn. Lengre botid gjør polakkene mer kravstore. De får flere rettigheter og lærer mer om dem, noe som ikke alltid er populært hos arbeidsgivere. I nedgangstider mister mange jobben, særlig i byggebransjen. Dermed havner de hos NAV. Når en ny oppgangstid kommer, foretrekker firmaet kanskje nye folk fra Polen, som stiller mindre krav. Den som vil engasjere seg mot sosial dumping, bør altså fokusere mer på jobbsikkerhet, og ikke bare på timelønn. Vi forlater Polen med inntrykk fra en generasjon som ikke bare er arbeidsom, men kunnskapsrik og målbevisst. Målet er ikke nødvendigvis en statusjobb, men en som ikke er altfor kjedelig, og som gir tid til familien. Pawel har samme forventninger som mange andre: — Jeg tror ikke at Norge er et drømmeland hvor folk flyr på flyvende tepper. Jeg stiller ikke spesielt store krav. Jeg vil bare ha et stabilt og rolig liv. Jeg liker ikke å slette kommentarer, men håper folkeskikken kan nå et litt høyere nivå enn den har gjort hittil i dette feltet. Hva synes dere, bør jeg sensurere utsagn som at «polakker er noen svin» og at det «jaggu er på tide at vi gode nordmenn har noen å herse med og se ned på»? Det kan være greit å se hva slags folk som bor i Norge. Jeg tviler på at noen blir inspirert til å mene det samme, om de ikke gjør det fra før. Hatpratere strutter ikke akkurat av lykke og andre attråverdige trekk. Liker Jobber mye med folk ifra østeuropa deriblandt Polen, og det som er felles for omtrent alle av de jeg kjenner er at de vil svært ofte ta letteste vei, noe som er seigt for andre som jobber på samme prosjekt da mye av tiden til de går med til å ta igjen jobber gjort av Polakker, og som det blir sagt i bloggen også er når de begynner å skjønne rettighetene ler de hele veien til banken, mens de selv er sykmeldt og sender pengene hjem til Polen eller et annet østblokk land. En annen ting som man også ser altfor ofte er holdningene mot Nordmenn som blir sett på som dumme, kan jo skjønne det med velferdsgodene de får som går langt over deres fatte evne at noen kan gi ut for ingenting. Dette resulterer i bråk på byen, og ellers en fiendtlig holdning mellom to grupper, Etniske nordmenn og arbeidsinvandrere. De langt værste er unge menn ifra østeuropa som etter samtaler jeg har hatt med mange av disse mener nordmenn er bløte og derfor kan de gjøre som de vil siden nordmenn ikke er «tøffe» nok til å stå opp for seg selv, her er det også ofte en ovenifra og ned holdning iforhold til damer spesiellt etnisk Norske da mange av de blir sett på som horer og ikke skikkelige kvinner som i hjemlandet. Nå tror sikkert mange av dere at jeg har veldig mye imot folk ifra østeuropa, men det har jeg ikke men jeg ser hva som foregår og siden jeg er sammen med en dame ifra Polen får jeg også vite mye om hvordan ting henger sammen, er helt utrolig hvor mye styr det kan bli av at en Polsk dame velger en Norsk mann foran en ifra samme land. Men som hun sier, jeg vil være sammen med en som behandler meg godt og ikke går rundt og tror at alle damer er til for han. Polen er kommet langt med utdanning osv. Liker kommentar: Alltid interessant å høre om folks egne erfaringer. Det blir en ganske smal gruppe som sikkert har sin egen «kultur». Da jeg var i Polen møtte jeg folk med helt andre yrkesplaner. De lignet mye på min egen omgangskrets i Norge. De sa at mange polakker kunne være fiendtlig innstilt til utlendinger, men de var åpenbart ikke det selv. Arbeidsgivere kan utnytte Nav like mye som eks arbeidstakere. De kan si opp folk med god samvittighet, og for de med slitsomme jobber er det sikkert fristende å få penger uten å jobbe, mye mer enn en håndverker noensinne ville tjent i Polen. Polakkene jeg møtte ville ha jobber de kunne trives med og utfolde seg i, noe som selvsagt er mer givende enn å gå på trygd. Men mange polakker i Norge har nok ikke så store muligheter til å få en interessant jobb. Det kan gå utover humør og holdninger, og menn i maskuline yrker kan ha en tøff tone, på godt og vondt. Men det fins mange andre polakker enn disse, som er like forskjellige som nordmenn. Antakelig enda mer forskjellige siden de er flere… Liker Karibua, nå jobber ikke jeg verken som håndverker eller med håndverkerer, men du setter fokus på noe i kommentaren din som du kanskje ikke mente helt… Det er jo faktisk dette de fleste Polakker og østeuropere flest jobber med her i landet og i maskuline yrker som du sier kan ha en tøff tone, vet ikke helt hva du mener med godt i denne samenheng, men på vondt skjønner jeg…slik at det er kanskje ikke så rart at mange har en litt fiendtlig holdning til Polakker og andre østeuropere etter hvert, det er jo heller ikke til å stikke under en stol at det er veldig mye av vinningskriminaliteten som skjer i Norge er utført av folk ifra tidligere østblokken og dette sammen med en tøff tone som du sier avler ikke noe godt. Når hun jeg er sammen med er på butikken og hører noen som snakker Polsk unngår hun å snakke slik at de skal høre at hun er ifra Polen, da hun vil ha minst mulig kontakt med folk hun ikke kjenner ifra Polen som oppholder seg i Norge. Dette fordi hun vet hvor mye tvilsomt som hun sier mange av de driver med vil hun ikke risikere å bringe noen inn i omgangskretsen som kan ødelegge det forholdet hun har jobbet hardt med å bygge opp med nordmenn og i lokalmiljøet, og når landsmenn oppfatter det på denne måten hvem kan kreve at nordmenn skal oppfatte denne gruppen noe anerledes? Noe annet er at velferds ordningene blir misbrukt hardt av mange ifra østblokken og dette skaper enda mer misnøye, og om vi skal være ærlige så har vel ikke en Polakk som har jobbet noen uker i Norge rett til dagpenger ifra NAV, eller kontant støtte til et barn som oppholder seg i Polen…dette er urimelig og noe som skaper stor misnøye når mange Polakker og andre i tillegg går rundt og skryter av at de jobber svart, og tjener penger på NAV som en bonus…. Liker Det var veldig interressant diskusjon til å lese, Jeg er polsk, i Norge 5 år. Vil bare si min mening om noen av sakene. Først om NAV og alle fordeler osv. Jeg tror mange nordmen har kansje falsk bilde om det. Her må vi skylles mellom invandrere som kommer fra EØS landene og asyl osv invandrere De som kommer fra EØS, også polakker, må være medlem av NAV systemet til å få forskjellig støtter f. Jeg vet ikke sikkert, men tror at det er ikke mulig å opptjene fordeler fra NAV uten fast jobb. Du kan ikke, heldigvis, som EØS, bare komme her og føde, bli syk, osv og ta penger, det går ikke. En annen sak er det hvordan det ser ut for asylsøkerende osv. Jeg tror mange som kommer, håper de fleste, vil komme her og tjene penger som skal være nok til å ha godt, verdt livt. Det vi alle vil, å ha det godt i livet. Selvsagt det er noen som vill utnytte velferdssystemet, stjele osv men disse mennesker er i alle andre nasjonaliteter også: Som en av Dere sa at vi synes nordmann er dumm… ikke dumm men jeg synes for snille for alle, litt naive kanskje. Det synses mange polakker. Det er litt overaskende, merkelig, når du bor her lenge. I Polen det synes at alle vil stikke kniv bakk deg. Jeg skulle bare skjekke hva synes dere nordmenn om oss polakker. Så nå når jeg har sett på mange komentarer så ser jeg at det er noen nordmenn så tror at de er herrefolket? Det får meg bare å le!!! Noen nordmenn bør være glad for at de vet ikke hvordan andre folk i verden kaller de -. Jeg er bare 13 år men jeg synes at det er helt ironisk når folk sier at de er herrefolket! Liker hei jeg skriver fra Polen. Og jeg tror det er ikke godt når penger er eneste motuvasjon til å flytte, men helt forstående for meg også. Liker Nordmann, bodd og studert i Polen i 6,5 år. Vi nordmenn har vel alt for ofte lett for å tro at vi er «herrefolket». Vi har blitt late, uengasjerte, og tar alle goder for gitt. Polakkene som jeg kjenner, er oppegående folk, med god utdanning, men lavtlønnede jobber. De må slite for føda. Endel av de som flytter til Norge er folk uten utdanning, på søken etter godt betalte jobber. Vi skal takke både disse, og de andre polakkene som kommer, for en etterlengtet arbeidskraft. Kanskje vi har noe å lære av arbeidsmotet, og skepsisen deres? Er vi for naive? Jeg mener at vi er det. Liker Hei, jeg er norsk og i Polen på ferie nå og ønsker å uttale meg om et par ting på generelt grunnlag og basert på de inntrykk jeg får når jeg oppholder meg her. Mitt inntrykk er at de polske er arbeidsomme mennesker med høyere arbeidsmoral enn blant nordmenn. Som i alle land finnes det også her latsabber. Så hvor stammer vårt syn på late polakken med lav moral osv egentlig fra? Egne erfaringer noen har gjort i Norge sikkert ja. Men dette ble hovedsakelig spredd fra Tyskland og det tyske folk som er det folkerikeste landet i Europa, som siden 2. Her har tyskere mest av skylden for vårt dårlige syn på polakken. I mellomtiden har Norge gjort så mange positive erfaringer med polske mennesker at dett har snudd? Det synes for meg at det polske folket har en lang vei å gå i forhold til generelle holdninger til kvinner sammenlignet med Norge. Noe ikke minst også kvinnene selv i dette landet må ta kraftig tak i. Mange kvinner kler seg relativt vulgært, oppfører seg som tøser, overdreven bruk av sminke og parfyme. Her er Polen et u- land faktisk. Generelt virker det som om kvinnen er underkastet mannen i stor grad og liker det. Menn skal være tøffe og barske og styre kvinnene. Dette vil ta lang tid og polske damer som kommer til Norge mener at slik må norske menn også være. Generelt kan det virke som om polske menn og kvinner er nokså aggressive. Jeg har i Europa ikke sett så mange foreldre slå sine barn offentlig som her. Selv i Spania var man ferdig med sånt på 80-tallet, offentlig. Dette ser man sjelden i Norge, men kanskje mer vanlig bak lukket dør. Og jeg vet dette foregår i alle land, men altså ikke offentlig sånn på gata. Fotballkamper er også preget av mye bråk, fyll og slåssing. Dette er kjent fenomen også i andre land. Polske mennesker virker generelt opptatt av penger, prestisje, karriere og status. Mer enn snittet i Norge. Dette finnes over alt, men Polen er fortsatt fattig og i vekst, høy arbeidsledighet over 12%, lavere snittlønn enn ellers i Europa, ca 5000 nok. Den erfarne legen Gabor Maté forklarer hva du bør gjøre isteden. » , snart på Stortinget. Byråd og NHOs ser inn i fremtiden. Karlstrøm prøvde å overleve ved å mobbe og ruse seg. Så stilte legen et spørsmål han ikke klarte å glemme. Denne festlige sangen forklarer det inspirert av? Trenger de å møte mer motstand for å bli friske? Les om da homofile var bander og morfinister var individer:.

Asfalten mellom Gdansk og Sopot ser nylagt ut, og taxien har god plass til beina. Pawel flyttet til London fordi han ikke fant relevant arbeid i hjemlandet. Vi har vært sammen i mer enn et halvt år nå, og vi har det fantastisk sammen. Tidligere har han tjent enda bedre. I Polen møtes vi hele tiden for kaffe, og går på besøk uten å si fra først. Han brukte dem som startkapital til sitt eget firma, som selger kosmetikk engros. Vi er også spesialister innen effektiv markedsføring rettet mot polakker i Norge. Vi planlegger å formalisere vårt forhold... Betingelsen for å kunne sende persondata i skjemaet er å lese og godta.